tirsdag 14. desember 2010

Edvard Munch - Pikene på broen (Bildeanalyse)



Det som foregår i bildet er fire piker som går over en bro. Vannet i elven ligger fredelig og på andre siden av broen liggen en rolig by.
Det er fire elegante piker i bildet med lange kjoler og en av dem har hatt. Omgivelsene er fredelige på utkanten av byen/tettsted. Det er trær og elv som gir en landlig følelse. Fargene som er brukt i bildet er lysebrun, grønn, rød, gul, svart og blå. Lyset kommer fra oppe i høyre hjørne og det lyser ned på pikene på broen. Akryl-maling med blanding av røffe og fine strøk er det som er brukt i bildet. Broen er veldig i øyefallende og pikene er plassert i det gylne snitt. Dette gir en veldig bra komposisjon.

Det er ingen voldsomme følelser i bildet, men det skaper ro i sjelen. Dette kan være fordi vennet ligger stille og trærne er i ro.
Jeg føler ikke at bildet gir meg noen spesielle følelser. Det provoserer ikke på noen måte.
Komposisjonen i bildet er bra med gode plasseringer av pikene og broen. Det store treet er rolig og gir en fin balanse i bildet.
En tolkning av bildet kan være at piken med den svarte overdelen ønsker å hoppe fra broen. I denne perfekte verden er det ikke alle som ønsker å være eller føler de passer  inn. Dette er kanskje noe Edvard Munch prøver å fortelle. Jeg personlig klarer ikke bestemme meg for hvilke følelser bildet gir. Maleriet er malt i Åsgårdstrand der Much hadde sitt feriehus.



torsdag 18. november 2010

Marina Abramovic - Seven easy pieces

Marina Abramovic var en kunstner fra Beograd. Abramovic er en performance-kunstner. Hun har laget blandt annet Balkan Baroque. Hun er også kjent for å ha laget kunstverket Seven easy pieces. 9-15 november 2005 hadde hun hadde 7 instalasjoner der hver av dem hadde en dag, i 7 timer. Dette var ved Guggenheim Museum i  New York City.
Marina Abramovic laget en film om Seven easy pieces. Denne filmen viser hvordan magen påvirker kroppen. Det er hennes kropp på filmen.
Verkene viser kroppens skjørhet, allsidighet, fasthet og ubegrenset utholdenhet.

Charlotte  har laget et innlegg der hun forteller mer om Marina Abraovic.


"Abramovic fanget meg da jeg så hennes video på Munch museet i forbindelse med utstillingen Skrikets ekko Jeg vet ikke helt hvorfor hennes arbeidet fanger meg og kanskje klarer jeg aldri å forstå det. Når jeg forsøker ender jeg opp med ord som kompromissløs, undersøkende og hverdagsliv. Det med hverdagsliv kan synes litt rart å tenke på når du ser på Abramovics arbeider, men hun sitter, hun ligger, hun puster, hun vasker, osv og dette er jo ting vi alle gjør i vår hverdag mens døden, redslene og smerten er våre følgesvenner. Det jeg tror jeg synes er flott med hennes arbeider er at de ikke blir sentimentale selv om hun arbeider med stoff som lett kan bli klisjèer."
Utdrag fra Strekbinding blogg
Jeg tror mange får de samme følelsen som Strekbinding får når vi ser Marinas kunst. Det er noe vi ikke helt forstår, men likevel er det noe vi liker med kunsten hennes. Kunsten er hennes tanker og følelser. Det er noe vi mennesker har respekt for (selfølgelig ikke alle), selv om vi ikke liker og forstår hva kunstneren vil med den spesielle kunsten.


You are obviously retarded. This shit isn't art.
Dette er en youtube-kommentar jeg liker. Marina fikk denne på en av filmene hun la ut på youtube.
Dette viser at vi mennesker ikke forstår at alt er kunst. Noen forstår ikke at noen slikt som performancekunst kan være kunst. Populær kunst.

tirsdag 5. oktober 2010

NUART i Stavanger og Dolk

I dag, tirsdag 5. oktober var klasse 3SF i Stavanger for å se festivalen Nuart 2010. Dette er ei løype som begynner ved Nytorget 1 og slutter bortenfor Tou Scene.
Nuart er bassert på street art. Street art ses på som ulovlig, fordi det innebærer tagging og spraybokser.

Nuart har vært arrangert hvert år siden 2006. MANGE forskjellige kunstnere har vært innom denne fantastiske street arten.
Du kan lese litt mer om nuart her.

Dolk er en norsk stencil kunstner. Han er med i nuart 2010, sammen med Blu ( It), Vhils (Pl), Roa (Be), Ericilcane (It), Evol(De), Alexandros Vasmoulakes( Gr), Sten & Lex (It), M-city( Pl), Dotmaster (UK)

Puppy love
Dette bilde "puppy love" som Dolk har laget har blitt kritisert for "vi har sett det før".
Dolk
Han mener det samme, men dette er med en rosa bakgrunn! Jeg mildt sagt ELSKER begrunnelsen hans. Det må ikke bestandig være så "voksne" og profosjonelle begrunnelser. Dolk kan sammenlignes med Banksy. De har mye like verk, mens Dolks verk er morsommere.


Utøverne innen street art er anonyme Enkelte har kjente psevdonymer, slik som britiske «Banksy», «Swoon» fra New York og italienske «108». Norske «Dolk» blir gjerne sammenliknet med dem. Utsnitt fra Wikipedia.

Dolk kan du lese mer om her.

Bilder fra i dag kommer i et nytt innlegg når jeg har fått dem!

Universell utforming

Rundt på skolen er det forskjellige hjelpemidler plassert. Det kan være alt i fra lys i exit-skilt til punkter i gulvet som gjør at svaksynte skal finne fram. Dette kalles univesell utforming.

De syv prinsippene kan brukes som generelle retningslinjer for utformingen av produkter og løsninger:
1 Enkel og lett forståelig uten hensyn til brukernes erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
2 Forståelig informasjon skal formidles til brukeren på en effektiv måte.
3 Toleranse for feil slik at brukeren ikke risikerer ugunstige virkninger ved foreksempel å trykke på feil knapp.
4 Like muligheter for alle slik at produktet er tilgjengelig og brukbart for alle uavhengig av ferdigheter.
5 Fleksibel i bruk uansett individuelle fortrinn og ferdigheter.
6 Lav fysisk anstrengelse, som vil si at produktet skal kunne brukes effetivt med mindre krav til muskelraft og koordinasjon.
7 Størrelse, tilgjengelighet og bruk må være hensiktmessig og uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppsstilling og bevegelsesevne.
 


I alle gangene er det en lysere stripe med oppheva prikker på. Dette er for at de svaksynte lettere skal se og føle hvor de ska gå.
 Det er heis slik at de som sitter i rullestol eller har problemer med å komme seg opp i etasjene lettere kan flytte seg rundt. Det er plass til ca 13 personer eller 1000 kg. Inne i heisen er det også en stemme som sier når heisen går og når den stopper.







Utfor alle rom er det en tavle med romnummer. Under tallene er det alltid blindeskrift for svaksynte. Dette gjør at de kan finne fram til rom ved å føle seg frem.




Hvis skolen av en eller annen grunn må evakueres har svaksynte lettere mulighet for å finne fram til nermeste utgang fordi exit-skiltene lyser en lysegrønn farge.






Dette hjelpemidlet er for å hjelpe folk med nedsatt bevegelse ned trappen eller for å frakte dem fra A til B.





Denne "lysbryteren" er en døråpner. Dørene vi går gjennom åpner seg når denne trykkes på. Denne er óg satt i en nokså lav høyde slik at rullestolbrukere kan rekke den.

Toalett for herre og funksjonshemmede.
Symbolet til venstre er for herrer og funksjonshemmede.
Toalettet som er inne på toalettet for funksjonshemmede.
Dette har lavere vask og papirholder enn resten av toalettene på skolen. I tillegg er det støtteapperater som håndtak på hver side av toalettet.

I inngangen ved skolen og utenfor er det en lysere stripe med riller i. Det kjennes veldig godt under føttene når du trør på den. Denne skal hjelpe svaksynte og blinde.
Prikkene symboliserer at her kan du velge å gå i flere retninger.




Disse prikkene symboliserer at du ikke lenger er på "hovedveien" i bygget. Her er du kanskje på vei mot en dør. Fremfor alle dører er det alltid en prikk som tilsier at her er det en dør.








Dette vet jeg ikke helt va er for noe, men den lyser rødt slik at svaksynte lett kan finne den. Jeg regner med det er en døråpner ved brann.









Dette ble diskutert med noen i klasseromme. Vi konkluderte med at det var et hjelpeapparat for hørselshemmede.
Om det er riktig vet jeg ikke.


Vi var også innom på bibliotektet og hørte om de hadde noen hjelpemidler for dem med ekstra behov. Biblotekaren sa de ikke hadde noen hjelpemidler, men at de hadde vært diskutert fordi det var behov for det.


tirsdag 28. september 2010

Framtidsbyen Sandnes

3SF har fått i oppgave å finne nye møtesteder og torg i Sandnes sentrum. Sandnes by er i dag ganske trist og kjedelig. Det er lite sammenheng og ingen orden i Sandnes by.
Klasse 3SF har jobbet med å finne nye steder og nye ting å ha i sandnes. Vi ønsker caféer, samlingssteder, torg, mer butikker, mer farger, koselige småsteder med benker og blomster. Vi ønsker også en god sammenheng i hele Sandnes by. Koselige butikker, boder, "sjapper" og koselige skilt gir sammenheng. Vi ønsker også parker rundt i sentrum. Små steder hvor grupper kan samles og ha det hyggelig i sola.
Pastabakeriet i Sandnes
I langgaten er det få butikker for oss unge. Der er det mest bokhandlere, interiørbutikker og caféer. Dette gjør at de eldre trekkes mot langgaten.
Koselige caféer på ruten hadde nok gjort det bra. Det ville blitt mange ungdommer som gikk innom etter skoletid.

En kombinasjon av park, boder og café på ruten kunne dratt alle aldersgrupper inn i sentrum. Benker kunne blitt plassert ut og blomster ville gjort det hele friskere og mer livlig.

Øvre Holmegate i Stavanger
Øvre Holmegate i Stavanger er et fint og godt eksempel på farger. Dette viser kreativitet og gir inspirasjon til kreative sjeler.

Steder 3SF tenkte å bruke som torg var med siloene, ruten, i langgata, utenfor kulturhuset og fikse opp parken som allerede er utenfor Jæren Tingrett.

Et viktig moment er å få helthet i hele sentrum. Brostein er en mulighet å bruke. Det samme er å bruke de samme blomsterpottene i hele sentrum. Samme type benker og sitteplasser er mulige elementer som binder sammen store områder.
En ting er sikkert, Sandnes by har mange forbedringsmuligheter!

tirsdag 14. september 2010

Funksjonalismen

I denne oppgaven skal jeg skrive om funksjonalismen.
Jeg skal skrive om funksjonalismen og vise til typiske trekk. Jeg skal også velge et bygg som er tegnet av en av "De fire store" (Le Corbusier, Walter Gropius, Mies van der Rohe  og Frank Lloyd Wright).
Jeg skal beskrive bygget og få fram tanker og ideer som arkitekten har hatt. I tillegg skal jeg avslutte med mine egne betraktninger og syn på funksjonalismens arkitektur.

Funksjonalismen var en vestlig, internasjonal bevegelse som begynte i 1910-1930. Hovedtrekkene til funksjonalismen er at det er rene, rette linjer, forenklet form og ingen utsmykkning. Det ble også lagt vekt på det formålet med bygget. Det økonomiske ble også begrenset for det ble brukt moderne teknologi og tidsmessige materialer.
Det var viktig å gi alle mennesker gode ytre kår, både i hus og i arbeid. Grønne områder, frisk luft, lys og hygiene var viktige krav.

Dette bygget er det Mies van der Rohe som har vært arkitekt for. Mies van der Rohe er kjent for å bruke stein, glass og betong. Bygget ble tegnet og bygd i 1950.

Dette bygget er bygd på et plan. Det står på 8 påler.
Det er store vindu i huset. Det er ingen vegger i huset. For å hindre innsyn er det gardiner.
Dette huset virker upraktisk på grunn av innsynet, selv om det er lett å se at det ikke ligger i et byggefelt.
Det kan også se ut som at interiøret er moderne. Det ser ut som møblene kunne vært i bruk i dag. Det kan også se ut som hele huset er et rom, noe som gjør det upraktisk å innrede og bruke huset.

Mies van der Rohe har brukt rette linjer og rene overflater. Fargen er også lys, noe som er moderne, med møbler med en kraftig farge. I trappen er det ikke rekkverk, noe som gjør at det kan se litt silisert ut.
Generelt i huset ser det tatt bort det som setter særpreg på et hus, selv om dette gir et eget særpreg med lite eller ingen detaljer.
Huset er nok plassert der det står med vilje. Det er så mange rene linjer at å sette huset i "skogen" ga en fin kontrast.

tirsdag 7. september 2010

Byplanlegging

I denne oppgaven skal jeg vise hva som ble vektlagt i de ulike byplanene. Jeg skal også sammenligne de forskjellige retningen og beskrive hvilke faktorer jeg mener er viktige å ta hensyn til når en skal planlegge en by.

Le Corbusiers byplan  «Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants»
 I 1922 la Le Corbuiser fram en byplan kalt samtidens by for tre millioner mennesker. Dette ble et revolusjonerende forslag for publikum. Publikum kunne ikke forstå at dette kunne bli en ekte by. De syntes det lignet på en science fiction-by.
Le Corbuisers by var en geometrisk by med mønster rundt et transportsentrum. Her lå veisystemet på flere nivåer. På det øverste nivået har det en flyplass og rundt det igjen var det 24 glass-skyskrapere som strakte seg 183 meter over bakken. Her skulle samfunnets ledere ha sitt tilholdssted. Lederne var teknokratene, forretningslederne og bankvirksomheten.
Resten av samfunnet levde i et stort parkområde med lavere boligblokker og med industri og arbeidsbloiger i utkanten av byen.
Planen med byen var å kombinere høy boligtetthet med grønne, åpne områder og frisk luft. I byen skulle det være bilfritt til fordel for fotgjengere. Det grønne arealet som kom fram under byggene som sto på søyler var nytt og spennende med frisk luft og du slipper den stygge, illeluktende indusrtibyen. Byen skulle bli en stor park.
Le Corbuiser drog i tidligere i ideer og satte dem sammed til sine egne. Han ville rive Paris sine historiske bygg å bygge 18 nye enorme skyskrapere. Du kan jo bare tenke deg hvilke oppstander dette må ha skap!

Townscape-bevegelsen
 Townscape-bevegelsen gikk i mot funksjonalismen med den tradisjonelle form. Den tette byen var viktig for det sosiale og levemåten en var vant med. Denne bevegelsen drar linjer tilbake til middelalderbyene.

Pragmatisme - eks. WiMBY i Rotterdam
 Dagens arktiketer ønsker å gjøre bygg funksjonelle for brukeren. Dette har blitt veldig populært og mange bygg har blitt bedre tilrettelagt for den enkelte. Arktierkter ønsker også å gjøre dagens eksisterende bygg til noe vidunerlig å nyskapende.
 WiMBY (Welcome into My Back Yard) i Rotterdam var et nederlandsk prosjekt. Det var en organjsasjon som arbeidet for nyutvikling i den fattige byen Hoogvliet. Denne bydelen ble bygget opp etter andre verdenskrig. Bygget ble begynt på i 2001 og ferdigestilt 6 år senere, i 2007.
 Beboere, entreprenører, arkitekter, politikere, forskere og designere ble samlet for å skapet et best mulig bygg. Dette skulle bli et populært og bærekraftig bygg å jobbe å bo i.
 Prosjektets historie forteller om gode og noen dårlige erfaringer. WiMBY! har fått mye oppmerksomhet og et godt å lærerikt eksempel for andre prosjekter.

« New Urbanism» - eks. Celebration i Florida
 I Celebration by i Florida er utbyggerne opptatt av det gode liv. Her skal det være harmonisk med vakre omgivelser.

Viktige faktorer å ta hensyn til når en skal planlegge en by
En by en et sted man skal trives i og bo i. Det bør være åpne plasser der hvor folk kan møtes, f.eks et torg. Det er også greit hvis det er flere åpne plasser slik at ikke alle trenge å være samme plass, men at det gjerne er en plass som er hovedstedet.
En by bør stadig være i utvikling og en skal kunne se spor etter folk. Fargerike bygg og kunst kan være inspirasjon i en ellers så grå hverdag.

tirsdag 31. august 2010

Velkommen til min blogg!

Hei! Dette er en fagblogg i kunstfaget visuell kultur og samfunn. Her er utviklingen min i faget visuell kultur og samfunn. Håper du koser deg på bloggen min (jeg er ikke en blogger, så ting kan gå litt hakkete for seg.)